Ord blir fattige......

I disse dager føler jeg en tomhet. En konstant klump i halsen som ikke forsvinner. Hver gang jeg tar opp mobilen for å sjekke Aftenposten og VG en ekstra gang kommer det nye historier. Nye hjerteskjærende historier og skildringer fra Utøya. Hvordan kan en mann gjør noe slikt? Det spør jeg meg selv og andre om, om og om igjen. Det er f.... meg helt sjukt. Det er den setningen jeg tror jeg har sagt mest de site dagene. Rett og slett sykt, og helt helt ubeskrivelig. Leste dere sms utvekslingen mellom datter og mor på VG idag?Hhjelpes meg, tårene rant, midt på toget på vei til jobb.

Oppi all elendigheten tror jeg hele landet er overveldet og stolte av å være norske. For en samhørighet, og for ett folk vi er!! Landet og nasjonen står sterkere sammen enn noen gang, og vi reagerer på ekstakt motsatt vis enn hva gjerningsmannen hadde håpet på. Han har nok undervurdert dette landet.

Alle mine tanker går til de berørte. Til alle de 700 ungdommene han har ødelagt. Enten er de døde, skadede eller traumatisert for livet. Legg på 2 x foreldre, søsken, pårørte, venner, ja så snakker vi om mange tusen mennesker som en syk syk person har klart å ødelegge.

Men som vi alle har hørt endelig mange ganger de siste dagene, vi lar oss ikke knekke! Dette styrker nasjonen, og det norske folk. Vi må stå sammen og vi lar oss ikke knekke! Tenn lys, gi hverandre en klem, fortell de rundt deg at du er glad i dem. Ta vare på øyeblikkene, lev i dag!

Når Maria Solheim sang  "En himmel full av stjerner" på rådhusplassen i går, tror jeg det var fler enn meg som felte noen tårer. Her er den igjen.

http://youtu.be/ZAvkPfir7Zg

Én kommentar

Skriv en ny kommentar